2012
2012
Lørdag 23 juni: Heller rød enn død
Fredag 22 juni: Nei til ACTA!
Torsdag 21 juni: Stakkars Julian
Onsdag 20 juni: En viktig seier
Tisdag 19 juni: "Vem kan trösta knyttet"
Mandag 18 juni:Hellas spissrotgang fortsetter
Lørdag 16 juni: AUNG SAN SUU KYI
Fredag 15 juni: Frp Trondheim står frem
Torsdag 14 juni: Vår søster i Burma
Onsdag 13 juni: Anabola tider
Tisdag 12 juni: Vårt lille industriland
Mandag 11 juni:Kamelene i Kristiansand
Lørdag 9 juni: Fotballfeber
Fredag 8 juni: Bortenfor sol, bortenfor måne
Torsdag 7 juni: Ren i Rogaland dot com
Onsdag 6 juni: Jeg vil kvele mine barn
Tisdag 5 juni: Veldig bra på Nobelpris
Mandag 4 juni:Våpensmugleren Hillary
Lørdag 2 juni:Risengrynsgrøt
Fredag1 juni: Dagen før dagen
Ill:
kkc
Lørdag
23 juni 2012:
Heller rød
enn død
Dagen kom endelig for den siste dagen i rettsaken mot den norske massemorderen.
Det har vært en vemmelig prosess, de fleste psykologer skulle skjemmes
og helst finne seg et annet arbeid, etter sine tvilsomme analyser av dette
forvirrede menneske.
Dommen som ventes komme senest den 24 august, kommer å bli avgjørende
for nordmenns tillit til det norske rettssystemet.
Tiden fremover kommmer også å vise hvem media kommer å
solidarisere seg med; folket eller sin egoistiske jakt på fete rubrikker,
koste hva det koste vil.
Vi trenger ro.
Vi trenger samtaler og dialoger.
Ikke fler spekulasjoner og sensasjoner rundt denne saken.
Ettersom dødstraffen er avskaffet, noe som skuffer fler enn vi
tror, men som vi ikke tror er den beste løsningen, håper
vi på en effektiv isolasjon, så vi slipper våkne opp
til nye svarte rubrikker om hvilke som har besøkt ham, hvem han
brevveksler med etc.etc.
Vi vet det finns professionelle mennekser i norske fengsler, som gjør
at et liv i isolasjon kan bli utviklende ved at han aldrig får noe
feedback for noen slags rassistiske terorier, men tvert i mot blir møtt
med respekt og professionalitet i den situasjonen han befinner seg i.
Ingen mennesker bør behandles etter primitivt hevnbegjær,
uavsett hva de har gjort.
Men det må finnes tydlige grenser og all mulighet til fortsatt propaganda
må stoppes for å forhindre andre ensomme mennesker å
idealisere ham som martyr.
En annen, og meget viktig grense går ved neste valg.
Da behøver vi et pålitelig parti på venstrekanten.
Helst et som får velgere nok til å temme høyrevinden
og vise alle rødgrønne politikere forskjellen på høyre
og venstre.
Thomas Thell
P:S: Vår ubetydelige avis må ta økonomiske
hensyn, desverre, og kommer bare med sporadiske kommentarer resten av
året, men med ekstra utgaver om festivaler, jazz og annet nyttig.
Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!
Redaksjonen
Ill:
kkc
Fredag 22
juni 2012:
Nei til ACTA!
Med glede ser vi at ACTA-avtalet har blitt stemt ned av alle utvalg i
EU, som har fått uttale seg.
Også av den viktige handelskommiten, som avslår det og dermed
setter spikern i kista for dette monopolovergrep mot Internet.
Vi beundre alle som har samlet inn underskrifter, flere millioner underskrifter
ble i går overlevert til parlamentet.
Forhåpentlighvis bli ACTA avist uten krav på omskrivning av
parlamentet neste uke, men det er viktig at man får en avtale som
alle kan samle seg rundt og som ikke løper filmselskap og plateselskapenes
ærende.
Det er en fantisme som har byggd seg opp rundt dette spørsmålet,
som bygger på makt og kapital. Rundt et Internett som allerede er
nesten erobret og eid av reklame, porno og noen få globale aktører
som på mange måter har ødelagt for den vanlige brukers
kommunikasjon.
Vi vet at ACTA-lobbyistene ikke gir seg.
De er. og kommer ennå å være som virus i alla maktens
korridorer med sin korrupte metoder som sikter på verdensherredømme.
Arbeidet med å få de fjernet må fortsette med uforminsket
kraft.
Thomas Thell
Ill:
kkc
Torsdag 21
juni 2012:
Stakkars Julian
Å tro på noe er vanskelig.
Å tro på noe som man får gjennomført og skaper
en så stor reaksjon i verden er lettere.
Tror vi.
Derfor har det vært vanskelig for oss å se hvordan Julian
Assange har gjømt seg i skjørtene på sine rike venner
i London i et ryggdunkerparadis i stedet for å stå for det
han kjemper for.
Han har en konspiratorisk fantasi som overgår det meste og verst
er det at han undervurderer alle de som støtter han for Wikileaks.
Det skulle vært umulig for en svensk regjering å utlevere
ham til USA utan at det skulle bli en regjeringskrise og mer dertil.
Å sitte noen måneder i svensk fengsel, om det skulle vise
seg at hans mannlige ego hadde fått ham til å behandle noen
kvinner uten særlig respekt, er noe vilken som helst helt skulle
klare uten å nøle.
Nå gjømmer han seg på ambassaden for Equador og håper
å slippe unna.. Vi tror risken er større i det landet, om
han er redd for amerikanske spesialtropper, som sikkert har mye mer detaljerte
kart over det landet og en ganske mindre respekt.
Og nå minsker respekten for ham selv time for time i hans naive
forsøk på å overbevise oss om noe ingen helt tror på.
Vi får håpe han blir tatt med til Sverige, får en rettferdig
rettsak og kan begynne å danne seg et bedre bilde av Sverige.
Kanskje med litt mer ydmykhet.
Thomas Thell
Ill:
kkc
Onsdag 20
juni 2012:
En
viktig seier
Det var en kort reise til EM for Sverige.
Etter den sedvanlig opphausede stemningen i media kjentes det ekstra tungt
for mange.
Ikke minst alle som hadde produsert suvenirer med håp om Sveriges
seirersgang.
Tiden å bygge opp landslaget var for kort.
Zlatan kom inn for sent og Hamrèn har heller ikke ennå satt
sin profil på laget.
Derfor var seieren i mot Frankrike et bevis på at Zlatan kommer
å bli en bra kaptein for det svenske landslaget og at Hamren har
valgt rett.
Vi var selv i tvil, vi har aldrig oppfattet ham som noen lagspiller, mer
som en solospiller som passet dårlig i Barcelonas lagarbeid og bedre
med den Italienske individuelle spilllesilen.
Men vi har kanskje tatt feil.
Han er kanskje rett «balkanblatte» for svensk fotball. Med
sin erfaring av den kamp det er å jobbe seg opp fra en posisjon
som ung innvandrer og med en kritisk holdning til de hysteriske svenske
sports-journalistene.
Han har et blikk for gode fotballspillere og er ikke redd for å
si ifra når det gjelder.
Å se ham som kaptein på vei mot VM-mesterskapet skal derfor
bli meget spennende.
Thomas Thell
Ill:
kkc
Tirsdag 19
juni 2012:
"Vem kan trösta Knyttet"
Trygve Slagsvold Vedum blir ny landbruksminister og Marit Arnstad blir
samferdelsminister i Stoltenbergs nye regjeringsmakeover.
Det er febrilt og hjelpeløst.
Ingen bryr seg lengre så mye om hva Jens gjør, desverre.
Tiden har snudd seg som på en aksel og mennesker begynner å
innse at de ikke behøver støtte et parti, selv om det har
eksistert siden deres foreldre var små.
Det er smertefullt for noen.
For oss alle kommer forandringen til å bli vond.
Nye sko kan se fine ut i butikkvinduet, men å gå de inn tar
lang tid.
Og hvem som anbefalte disse skoene vil ingen påminnes om.
Thomas Thell
Ill:
kkc
Mandag 18
juni 2012:
Hellas spissrotgang fortsetter
Hellas har bestemt seg.
De har stemt frem høyreflanken for å rydde opp i landet miserable
ekonoml.
Euron er dermed sikret og den tunge retretten tilbake fra skammekroken
har begynt.
Det er smertefullt å se hvordan det landet har blitt brukket i stykker
i denne kampen.
Noe som kunne vært avverget om EU sentralt hadde gått inn
og utarbeidet en avtale med alle private utenlandske investerere, så
de fleste lån kunne blitt halvert eller avskrevet.
Nå har i stedet Hellas fått nynazister i parlamentet og tusenvis
av familier står på bar bakke. Situasjonen kan lignes med
en krigssituasjon, der mennesker flykter i panikk.
Det hadde selvfølgelig vært ille om Hellas hadde forlatt
Euron, men nå er det like ille om ikke EU blir enig om en finansiell
løsning på de problem som kommer å fortsette.
Krisen er ikke over.
Ennå er det valutahandel og private banker som har Euron i sin hule
hånd.
Det er en helt uholdbar situasjon.
Thomas Thell
Lørdag 15 juni 2012:
TIL AUNG SAN SUU KI
Ill:
kkc
Fredag 15
juni 2012:
Frp Trondheim står frem
Trondheim sa nei til Frps forlag om forbud mot tigging.
Det var en fornuftig beslutning.
Å si ja til Frps forvrengte samfunnsbilde er noe de fleste syns
er feil.
Men det er ikke noe modig nei, noe som de kan skryte av. Allerede er det
opprettet strenge restriksjoner for folk fra Romania.
En meldingsplikt som ligner noe vi ikke vil minne om.
Det er ikke lett å se tiggere i gaten.
Men vi må, når det er sagt, påminne om de mer aggressive
tiggere, fra de forskjellige organisasjoner, som står over alt i
gågatene og plager folk med sitt budskap.
Det kalles marketing, men er nesten verre og mer uærlig enn det
tunge og utakknemlige dagsverk tiggerne gjør.
Frps velgere kjører omkring i sine biler og snakker om tiggere
de ikke har sett. De går sjelden gjennom byen og har en drøm
om en by som er ren som guld, gjene ryddet av invandrere på minimumslønn.
Nå setter vi disse såkalte politikere på sin spiss,
på en avskyelig pidestall, der de alltid skulle stått.
Deres politikk er som en forurensning av landet.
Å stoppe dem er en borgerplikt.
Tigging kan man løse på etter hvert som dialogen mellom landene
i Europas blir bedre og ekonomien stabilere.
Frps politikk kan man bare løse gjennom ALLTID å avise den!
Thomas Thell
Ill:
Mr. G, passagen.se & kkc
Torsdag 14
juni 2012:
Vår kvinne i Burma
Det er torsdag.
I morgen kommer Aung San Suu Kyi.
Det blir en liten ekstra julaften for oss alle i Europa.
Vi må alle stoppe opp en stund og se oss selv i lys av det demokratiske
begrepet. Hvor langt ville vi gått for å kjempe for det vi
tror på?
Hvor mange dager i husarrest er vår sak verd?
Er vår
demokrati verdt mange år i husarrest?
Det var et lykkekast å velge Aung San Suu Kyi til Nobel fredspris.
Den gangen.
For lenge siden. Før den utrolige dumme beslutningen å gi
Obama Fredsprisen.
Vi skal ikke slå oss for brystet.
Men ta godt i mot henne.
Håpe at hun ikke går i en felle og blir nektet hjemreise,
noe vi egentlig ikke tror.
Men vi er jo så engstelige og paranoide av oss av oss.
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Onsdag 13
juni 2012:
Anabola tider
Det er en imponerende insats som er gjort av Trondheimspolitiet for å
avsløre dopingtrafikken. Det er en vel kjent trafikk man trodde
bare skulle fortsette, som om det var noe samfunnet godtar.
Man skulle forventet en større innsats mot denne trafikken for
lenge siden, på grunn av den personen som nå får medias
fulle oppmerksomhet for sitt absurde missbruk av slike preparater.
Det har vært forbausende stille om det under rettsaken.
I stedet har vi fått en meningsløs psykiatrisk debatt om
tilregnelighet eller ikke, der det skulle blitt stilt spørsmål
om hvordan fanatisme og overbevisning kan forsterkes ved bruk av dopingpreparater
og lede til fler helt uprovoserte voldshandlinger.
Kanskje det er på tide å kreve litt mer kontroll av alle treningsstudioer,
med en lisens der innehaver kan få virksomheten stengt om stikkontroller
viser positive resultat.
Det burde være i de nyktre treningsstudiokunders interesse å
få stopp på alle forsøk på doping gjennom hyppige
kontroller.
Alt for lenge har det vært en godkjennende attityde for å
bruke litt muskelbyggende tabletter, nesten som det skulle være
like akseptert som å sole på et solstudio for å bedre
på selvtilliten med litt brunfarge.
Vi håper politiet fortsetter å sette resurser på dopingtrafikken,
kanskje gjennom å sette mindre ressurser på å jage ungommer
for små og ubetydlige cannabisinnehav.
Det gir helt feil signaler når våre «sterke» politimenn
ikke klarer å stoppe en trafikk som ligger så nære deres
eget ideal, et ideal som trenes til missbruk i mange treningsstudioer
der politiet aldrig har hatt noen problem med å når som helst
«infiltrere» virksomheten.
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Tirsdag 12
juni 2012:
Vårt lille industriland
Det burde finnes en løsning for å redde aliminumsindustrien
i Norge.
Å flytte en så omfattende bedrift ut av landet, er ikke bare
et svek mot det globale miljøarbeide, det er å stikke hodet
i sanden og tro på at vi kan klare oss på oljefondets avkastning
i evig tid.
Selvfølgelig er det en lett løsning for regjeringen at denne
kraftkrevende industrien flytter til et land med billig atomkraftverk
og ennå billigere arbeidskraft.
Det gjør at man kan fortsette å fornye det gamle og ineffektive
strømnettet i den alt for langsomme takt som nå pågår.
Hver dag sløser vi bort enorme mengder strøm som fraktes
i et kabelsystem som er underdimensjonert. Hver dag snurre gamle turbiner
som skulle vært byttet ut mot nye og effektive.
Akutt trenger man en avtale om subsider med denne krevende industrien,
som kan stoppe tankene på å legge ned og flytte den ut av
landet.
Vi kan fortsette miljøarbeide i aluminiumsindustrien, eksportere
know-how om dette og bevare den beskjedne industialisering vi har.
Vi må også tenke på den ikke uvesentlige mengde av underleverantører
som er knyttet til denne industrien, samt familie og samboerstrukturer
som håller disse industisamfunnene sammen.
En reddning av denne industrien er distriktspolitikk i høyeste
grad, som med aktive miljøinsatser kan kommer til å få
gobale fordeler.
Det er også alltid en stor fare for en dominoeffekt om vi ikke redder
en så viktig industri ii landet.
Flytter en bedrift eller industri ut av landet, kommer fler å følge
etter.
Deler av en folkesjel hviler på en stolthet over at vi har en lang
tradisjon av denne nisjen innom idustri, som skaper mange arbeidsplasser
og viser på en fungerende distriktspolitikk.
I et land med så mange plasser der «ingen skulle tru at någon
kunne bu», er hver arbeidsplass i utkant-Norge verdt å kjempe
for.
For ikke å snakke om den imponerende universitetshistorie knyttet
til aluminiumsforskningen gjennom årene, der vi er ledende på
mange områder.
Nå som vi får nye invandrede nordmenn som er villige til å
gjøre storverk for landet, bør vi se langt frem og ikke
være redd for djerve tak som sporrer en ny generasjon til nytenkning
og innovativ kreativitet.
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Mandag 11
juni 2012:
Kamelene i Kristiansand
- Nei, det tror jeg ikke er noe lurt. Kristiansand..?
En anti-Guatanamoleir i dyreparken?! Er det en dårlig spøk,
eller?
Jeg tror bestemt at de vil ha ham på et hemlig sted i Afganistan
eller Saudi-Arabien, der de kan omgås med ham helt uten at noen
ser hva...
Kaptein Sabeltann..?? Er han Al Qaida nå plutselig?
Jeg vet ikke hva dere har gjort med dyreparken i Kristiansand for å
få et så enormt underskudd...kan dere ikke søke noen
oljepenger?
Nej, jeg vet ikke hvem dere skal sende kamelene til og er dere helt sikre
på at det er kameler?
Er det ikke dromedarer dere har der?
Jeg vet ikke hvor mange pukler en kamel har og nå må jeg faktiskt
legge på, jeg føler meg litt uvel av denne samtalen.
Kanskje det er bedre å ringe VG eller Dagbladet om tilbudet om dette
kjøpet.
Skandinavisk Kommentar har egentlig ikke så mye kunnskap om kameler
og som terrorister er vi temmelig lokale og ganske teoretiske.
Ti høner og fem haner for Clinton i apeburet...?
Nej, nå får dere jammen gi dere. Kan dere ikke bare begynne
med kamelsafari rundt omkring Kristiansand!?
Nå hører jeg dere veldig dårlig, jeg har dårlig
forbindelse...hallo, jeg kjører inn i en tunnell, hva sa du?
Numret til Knudsen og Ludviksen??
Nå hørte jeg ikke...hallo...hallo.....
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Lørdag
9 juni 2012:
Fotballfeber
Vi er ikke vanlighvis særlig fotballintresserte.
Men det er noe spesiellt med de store «høytidene»,
som Em, Vm og OS. Det blir lettere å finne et lag å heie på
og man behøver ikke være noen ekspert for å bli oppslukt
av spenningen i en viktig kamp.
Fotball er en viktig sport for et lands selvfølese.
Sammen med en del andre sporter skaper det en patriotisme som kan være
oppbyggende i vanskelige tider. Vi håper på mange spennende
matcher i Ukraina og Polen og at mange mennesker kan møte i samforstand
mot rasisme og fotballfasisme.
Bare at mennesker fra mange land møtes for å glede seg over
sin favorittsport, er en positiv ting og vi tror de gode kreftene er større
enn de onde.
Media elsker å hetse opp stemningen for å få sine løp
og rubrikker, men de fleste kommer dit i fredelig hensikt og det er viktig
å huske.
Rasime i fotball er idiotisk, det vet alle om de tenker seg om.
Vi har masse å takke alle invandrede fotballspillere for vi støtter
hver eneste av de som vi kjenner på det lokale laget.
For vi kjenner dem.
De har gitt oss en mer spennende fotball.
Thomas Thell
Ill: Kkc
Fredag 8
juni 2012:
Bortenfor
sol, bortenfor måne
Tydlighvis er noe på ferde.
Først Clinton og nå Cameron som kommer og diskuterer med
det snilleste Nato-landets statsminister.
Det er en skjult agenda her.
En ny slags krigføring som har analysert og tatt konsekvenser av
den dårlige opptrappningen mot invasjonen av Irak.
I Libya er det «stille», men vi vet hva som skjer der av totalt
kaos og kamp mellom klaner etter at landet har blitt bombet i stykker.
Igjen for en manns skyld.
Som i Irak.
Nå skjer det i Syria. Ingen propaganda er grusom nok. Snart kommer
det film på mennesker som blir stykket «live» av menn
ikledt nasjonens uniform.
Kanskje noe ennå verre.
Vi mykes langsomt opp til å tro på at Syra er verdens ondeste
land og Assad er den råenst diktator i historien.
Dette er hva som skjer og det er grunnen til denne skytteltrafikk, der
nådestøtet snart skal settes inn om ikke lenge.
Samtidig samles større og større styrker i farvannene rundt
Asia for å vise muskler mot Kina.
Det er naturlig at Russland fordyper sine forbindelser med Kina, derfra
kan de tydelig se hva som er i ferd med å skje og tar derfor skritt
for å sikre seg mot den helt urimelige imperialisme Nato og USA
har trappet opp.
Ingen vil at skjer.
Men vi lammes av all propaganda og vi vet ikke annet enn de nyheter som
serveres oss.
Tilslutt er vi alle så myke at vi gir etter.
«Værsågod, drep hvem dere vil, som hevn for alt vondt
som har skjedd i landet bortenfor sol og bortenfor måne»
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Torsdag 7
juni 2012:
Ren
i Rogaland dot com
Noen ganger får vi bare gåsehud av visse beslutninger og uttaleser
fra mennesker som har som oppgave å forvalte skoler og offentlige
lokaler.
Vi kan ane at det er bare toppen av isberg vi får se, når
det dukker opp i avisene som en nyhet.
Heldighvis er det en masse flinke journalister som har nese for detaljer
og kanskje bryr seg mindre om at det er av aller største dignitet.
Kan noen som arbeider med ungdommer i en skole-situasjon virkelig ha unngått
å få med seg at gymnastik, idrett og kollektiv dusj er et
stort trauma for mange elever.
Spesielt i den sprettrumpefikserte verden vi lever i nå, kjempes
det hver dag en stor kamp av mange, som har fått sin selvtillit
skadet på en eller annen måte på grunn av at de er overbevist
om at kroppene deres ikke er bra nok.
Å ha en liten skillevegg når man dusjer skulle vært
det minste man kunne gi unge mennesker, for ikke å snakke om, av
helt religiøse grunner, noe som selvfølgelig disse kjekke
skoleadministratørene ikke hadde en aaaning om var noe å
ta alvorlig.
Det er så man ofte skulle ønske seg mer ministerstyre, at
noen klok minister kunne sette ned foten eller slå neven i bordet
og sette ting på plass.
Selvfølgelig er det urimelig å ønske.Men vi skulle
også bli glad om det noen gang kom en skarp uttalelse fra rett minister
av og til.
Media finns der og kan brukes, ikke bare i valgkampen.
Thomas Thell
Foto:
Papafahr
Tirsdag 5
juni 2012:
Knausgård
på poesifestival
Jeg sitter i det lille lokalet som kalles The Moot for å høre
på Karl Ove Knausgård. Stedet er Hay-On Wye, en av de eldste
og største poesifestivalene i Europa, svært ukjent for de
fleste i Norge.
Knausgård er den eneste skandinaviske forfatteren her i år.
Han, og den engelske forfatteren Tiffany Murray har share event og skal
samtale med Rosie Goldsmith. Vi får komme tilbake til Murray senere.
Knausgårds siste bokserie er ganske ukjent i England ennå,
i hvertfall for den brede masse, men det lille lokalet er nesten helt
fullt av mennesker som ivrig har lest «Death in the family»
den første boken i serien. Den andre kommer senere i år osv.
Osv.
Min Kamp, har kompromissfullt fått tittelen The Struggle her. Vi
får anta at enhver sammenkobbling med Hitler ikke genererer en like
stor publisitet som det gjør i Skandinavia.
Foto: Papafahr
Knausgård er en kjent forfatter for norsk media, med en mengde priser.
For sin første bok «Ute av verden» som kom i 1998 fikk
han Kritikerprisen, noe som var unikt for en debutant.
Også den andre boken «En tid for alt» fikk flere priser
og blev nominasjoner.
Knausgård,
har fått en glimrende oversettelse til engelsk av Don Bartlett.
Påstår Rosie Golodsmith, som er en journalist med svært
godt rykte, med en lang historie av gode intervjuer med forfattere fra
hele verden. Jon Bartlett, selv forfatter, har kommet ordentlig i ropet
etter å ha oversatt Jon Næsbøs bøker, som nå
går en seiersgang rundt verden.
Vi tror henne, og vi håper det er sant, selv om opplesningen av
en engelskmann, kanskje ikke overbeviste oss helt. Jeg har ikke lest bøkene,
desverre, men har lovet meg selv å lese den engelse oversettelsen
av den første boken. Jeg håper den er bedre en den tidligere
prisbelønte boken av Per Petterson, «Ut og stjæle hester»,
som ble så roset opp i skyene overalt.
For meg var den en stor skuffelse, og den engelsk oversettelsen var middelmådig.
På spørsmålet om hvorfor han har kaldt boken Min Kamp,
og denne direkte sammenkoblingen med Hitlers bok, svarer han svevende
at Hitler også en gang var en kjempende kunstner som hadde ambisjoner
om å bli noe. Men det avgjørende var når en venn av
ham sa at dette er tittelen du bør velge.
Ville det ikke være enklest å si det som det er, at tittelen
var et genialt PR-trick, som han visste media skulle kaste seg over med
hull og hår.
Noe de også gjorde.
Den første boken begynner med historien om det møysommelige
arbeidet han og hans bror hadde med å rydde opp og gjøre
rent den svinesti som faren etterlot seg. Alle seks bøker handler
i noen grad om hans far, og å se sine handlinger i refleksjon av
sin oppvekst.
Rosie Goldsmith sier at bøkene handler mye om kjærlighet.
“Jeg fant mine fars dagbøker da han døde, der skrev han
hvor mye han drakk hver dag. Han skrev også om hvordan han ble slått
som barn.
Han banket også sine egne barn. Jeg var alltid vært redd for
ham. Av og til vil jeg også kvele og slå mine barn, men jeg
har klart å holde en fredelig tone og aldrig lagt hånd de.
Jeg foretrekker å være en far som kan lese for barna om kvelden.
Selv brente jeg mine dagbøker for mange år siden, men husker
det meste gjennom min gode hukommelse for rom, lukt og smak.»
Karl Ove
Knausgård virker som en meget kontrollert mann. Han påstår
seg å ha alltid hatet sin far, men gråt allikevel en uke da
han døde.
Han sitter semi-avslappet på stolen og har på seg en slags
70-talls kommunistuniform, og er ikke ulik Stalin der han sitter.
Jeg får håpe han ikke sikter mot verdensherreveldet etter
denne suksessen. Hans ambisjoner om å lage film har gjort meg ganske
urolig for et eventuelt fritt evolverende ego.
Det er en meget norsk roman, mener Rosie Goldsmith, som kanskje kan være
vanskelig for andre enn nordmenn å forstå i alle henseende,
noe som er vanskelig å argumentere mot.
Men ganske mye i den norske kulturen og dagliglivet er ganske uforståelig
for engelskmenn.
Jeg vet at boken ble godt mottatt i Sverige.Men de har jo også har
en forlagsbransje og et etablissemang som gjerne skulle døpt en
masse bøker etter Hitler under helt andre og langt mer spekulative
årsaker, samt alle svenske ditto mediahus som kastet seg over alle
godbiter som norske aviser pyntet sine sider med.
Men mange ble ganske stille når de virkelig leste bøkene,
noe som kan være et bra tegn.
Vi merket oss at konservative anmeldere ikke likte boken noe særlig
og det taler jo til Knausgårds fordel.
“Jag skrev om den forste boken og redigerte ganske mye, men sluttet med
det når jeg begynte med den andre. Hvorfor holde på å
editere seg selv?. Noe av det jeg skrev var dårlig, mens noe ble
meget bra, men hvem bestemmer hva som er bra og dårlig skrevet?
At jeg var så ærlig og utleverte mine nærmeste på
den måten jeg gjorde, angrer jeg ikke. Jeg fikk det meste godkjent
av de personene som blir omtalt i boken og de som ikke godkjente det,
forandret jeg navnet på.»
Å bare skrive på, uten editere mye, høres fint ut.
Det går sikkert an om man har en snill forlegger, om man har vunnet
en masse priser og sitter med et bra nettverk i bok- og mediabransjen.
På spørsmål om han fikk en avslutning av sorgen over
sin fars død, sier han at han tror det er noe han må leve
med hele livet. En kvinne i publikummet mener han ble overgitt av både
moren og faren, men det avviser han. Han svarer på spørsmålet
om han har tilgitt sine foreldre, at han ikke bruker det ordet, men tenker
på det som at alle gjør feil og har sine mangler.
Som noe helt almennmenneskelig.
Knausgård
påstår seg ikke ha skrevet en sann bok, men det er heller
ikke en fiksjon.
Han er klar over at mye kan være etterkonstruksjoner av tidlige
minner. Å være helt sann er umulig har han sagt et sted, det
gjør at man blir ensom og venneløs uten feste i verden.
Han får spørsmål om faren var deprimert og han sier
tvert nei.
Man må være norsk for å forstå det svaret.
Ordet deprimert fanns ikke i det norske vokabulæret før langt
opp i 80-tallet. Enten var man frisk, alkoholiker og gal. Det aller meste
kunne kureres med hardt arbeid eller en tur på fjellet.
Var man gal ble man innlagt på et sykehus og fikk grundig gjennomgå
elektriske sjokk og spise mange rare piller til man ble så rolig
at man kunne plaserer ut i samfunnet igjen.
«Min kone er manodepressiv, noe mine barn får lære seg
og leve med.
Det har til tider vært vanskelig for henne å beskrives så
åpent i boken, men hun har hele tiden støttet meg.»
Sammenkomsten avsluttes etter 45 minutter og som eneste representant fra
norsk presse må jeg si at Knausgård klarte seg bra og gjorde
et godt inntrykk. Jeg tror ganske sikkert at om han kommer tilbake hit
neste år, blir det de store lokalene.
Men jeg kan ikke la være å lure på hvorfor en så
rik forfatter må opptre offentlig med fett hår og klær
som ser ut til å være funnet på militærets overskuddslager.
Det er kanskje Oktober forlag som krever dette, eller så er hans
kone inne i en manodepressiv periode og har hans fineste klær liggende
i den enorme skittentøyskurven på Österlen.
Allikevel har Karl Ove Knausgård, til tross for sin retro-revolusjonære
kledsel, skapt en milepæl i den norske litteraturen, uansett kvaliteten
på språket og inneholdet. Sammen med Næsbo har han skapt
nysjerrighet for norsk litteratur og det er bra.
At de fleste blir ganske skuffet når de begynner å gå
gjennom norske litteratur de siste 30 årene, er en helt annen sak.
PapaFahr
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Mandag 4
juni 2012:
Våpensmugleren
Hillary
Det er våpeskrammel i fotstegene til Hillary Clinton på besøket
til sin beste allierte.
Et høylydt maktspråk om å slutte renker og stå
sammen og hun fortsetter til de tidligere Sovjetrepublikkene for videre
å snakke seg varm om USA sin støtte for å sikre "verdensfreden".
Det er oljeressursene
som må sikres, i tilfelle de allierte nå blir "tvungne"
å gå inn med større våpenmakt i Syria og fortsette
presset på Iran. Besøket er så lite av en høflighetsvisitt
som det er en ferietur.
Hun kommer for å påminne om våre plikter mot USA og
Nato.
Vi syns synd på de ungdommene som er så hjernevaskede at de
føler at det er en ære å kalle Hillary med fornavn
og la seg bruke i et politisk spill, som ikke Norge helt vet vidden av
ennå.
Det er noe uhyggelig fanatisk over Hillary Clinton, det har vi alltid
fått følelsen av. Å få henne som president i
USA skulle ikke lede til noe godt i verden. Vi ønsker henne ikke
velkommen og vi er glad om hun kommer seg hjem så fort som mulig.
Men skyggen
hennes, og ekkoet av hennes tramp i de europeiske korridorer kommer å
plage oss en lang stund.
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Lørdag
2 juni 2012:
Risengrynsgrøt
Det var i de gamle gode tidene.
Da vi fikk risengrynsgrøt til middag på lørdag og
hørte på barnetimen på radio. Før tv kom.
Før landbruk og jordbruk og bønder ble kommersielle reality
program i alle media.
Nå behøver vi en som Anna å pimpe opp jordbruket.
Bli bonde og få en sexy kone bak plogen.
Det går like bra med raffsett som overall.
Om du ikke får mye for melken, får du i alle fall noe til
kvelden.
Om hun ikke er alt for trett efter all pløying.
Thomas Thell
Ill:
Kkc
Fredag 1
juni 2012:
Dagen før dagen
Det er fredag.
Dagen før dagen i Trondheim.
I en av byens utkanter forberedes hektisk byens musikk konkurranse.
Trøndelags beste pop/rock gruppe skal velges.
I år er arrangemanget flyttet til byens nye storstue, Trond Giskes
hjerteprojekt, rockemuseet Rockheim, der alt, eller nesten alt som handler
om rock i Norge skal samles.
Til museet hører selvfølgelig en gedigen konsertsal, med
det beste av
lyd og sceneteknikk.
Det er tre band som er særlig intressante for oss.
De utgjør kremen av Trondheims undergrundsscene og noe må
virkelig være galt om ikke en av disse går av med seieren.
Nå kan vi selvfølgelig ikke avsløre navnene på
disse bandene, det skulle kanskje få svake jurymedlemmer å
stemme på de, på grunnlag av våre alltid så treffsikre
analyser av Trondheims musikkliv.
I morgen får de deltagerne vite hvor mange låter de får
spille, kanskje bare en, om det er mange påmeldte.
Alkoholreglene gås gjennom.
Er det praktisk mulig å la musikerne ta alkoholtest både før
og etter de spilller?
Hvor mange vakter kreves det for å overholde forbudet mot alkohol
i konsertsalen?
Skal man sette opp priset på øl som selges i foajeen fra
90 kr. halvliteren til 150, for å dempe trangen til å drikke.
Drikker folk, begynner de gjerne og danse og det må absolutt forhindres.
Kanskje må det finnes noen narkohunder på plass. Man vet jo
aldrig. Plutselig så smetter det inn personer som kommer fra de
dårlige kantene av byen, som bare kommer for å lage kvalm
og lede folk opp i Stryn.
Skal det selges pølser og brød og lumpe?
Ballonger til barna?
Det er mye å tenke på før en sånn pop- og rockekveld.
Alt må gå som smurt, så publikum og band får den
gode rockefoten og spiller Trondheim inn på verdenskartet.
Bandene øver, arrangørere vrir sine hender, Trond Giske
går hvileløst fram og tilbake på scenen og øver
på den to timer lange talen om Rockheims viktige rolle i verdens
musikkbilde.
Rita Ottervik ligger hjemme og har sovnet over skrivebordet, etter timer
på Spotify i jakt på en egen musikksmak.
Et fly kommer inn for landing.
En hund springer over veien og blir overkjørt.
En liten pike mistet Ipoden sin i do.
Fredag i Trondheim.
Dagen før dagen.
Thomas Thell
MAIL TILL LEDARSIDAN
Detta material är skyddat
av lagen om upphovsrätt. Eftertryck eller annan kopiering förbjuden.
Futuresound of Jemtland, Norway, Sweden. Internet e-mail: wordst@papafahr.com
Design by Futuresound of Jemtland Graphics by Multimedia Arthouse Copyright
© 2005
|